Koha er et 100% web-basert, fritt biblioteksystem som har eksistert i over 10 år og brukes av tusenvis av bibliotek over hele verden. Systemet har de fleste funksjonene man forventer å finne i et moderne biblioteksystem, og sikkert noen til...
Les mer:
Koha har vært i daglig bruk siden tidlig i januar 2000. Systemet brukes i dag over hele verden, av alle slags biblioteker, store som små. Systemet utvikles aktivt, og det kommer stadig nye bidragsytere til.
Koha-prosjektet startet i New Zealand, da bibliotekene i Horowhenua-distriktet oppdaget at det systemet de brukte sannsynligvis ikke ville overleve overgangen til år 2000. Man så seg om etter et nytt system uten å finne et som tilfredsstilte de behovene man hadde. I stedet bestemte man seg for å utviklet et nytt system. Utviklingen skjedde utover høste 1999 og systemet ble satt i drift i januar 2000. Man bestemte seg fort for å gjøre systemet tilgjengelig under en fri lisens, og siden sommeren 2000 har Koha vært tilgjengelig som fri programvare.
Ingen kan si sikkert hvor mange bibliotek som har tatt i bruk Koha. Databasen lib-web-cats har per 7. februar 2012 registrert 1.541 bibliotek som bruker Koha, men i og med at denne databasen først og fremst konsentrerer seg om forholdene i USA vil det relle tallet være betydelig høyere. Kartet nedenfor er basert på dataene fra lib-web-cats.
Etter over 11 år er Koha fortsatt under aktiv utvikling. Bidrag kommer inn fra bibliotek, enkeltpersoner og firma over hele verden. Det er pr i dag over 30 firmaer over hele verden som tilbyr tjenester rundt Koha og som bidrar med kode til prosjektet. Siden starten har mer enn 170 ulike utviklere bidratt med kode til prosjektet.
Koha brukes på alle kontinenter, unntatt Antarktis. Dette betyr at brukergruppen er svært sammensatt og variert. Og det er altid noen som er våkne, ett eller annet sted i verden. Det "stedet" der de fleste holder kontakt med hverandre er på den internasjonale e-postlista, der spørsmål stilles og besvares, tips deles osv. De årlige Koha-konferansene (KohaCon) er ypperlige anledninger til å knytte sammen navn og ansikter og gjøre nye bekjentskaper fra hele verden. Mange holder også løpende kontakt via Koha sin "kanal" på chatte-systemet IRC.
De siste årene har det vært arrangert årlige konferanser der Koha-folk fra hele verden møtes. Formatet på disse møtene har vært en 3 dagers konferanse etterfulgt av en dag med utflukter/sosiale aktiviteter. Dette blir en etterfulgt av en "hackfest" for de mer teknisk anlagte deltagerne. KohaCon12 arrangeres i Edinburgh, Skottland i tidsrommet 5. - 7. juni 2012, etterfulgt av en hackfest 9. - 11. juni.
Dette er grensesnittet brukerne forholder seg til for å søke, reservere, fornye osv. Som standard er søking åpent for alle, mens brukerne må logge seg inn for å reservere dokumenter, se hva de selv har lånt, fornye eller bidra med innhold (kommentarer, tagger eller lister). Biblioteket kan selv bestemme hvilke av disse funksjonene som skal være tilgjengelige for brukerne, og det er sågar mulig å begrense tilgangen også til søk til innloggede brukere. I den motsatte enden av skalaen er det også mulig å ikke tillate lånerne å logge seg inn i publikumskatalogen i det hele tatt.
Les mer:
Søking er selvsagt en av de viktigste funksjonene i publikumskatalogen. Enkelt søk er tilgjengelig fra alle sider i publikumskatalogen, mens det også finnes en side for avansert søk, som gir flere muligheter for avgrensing. Automatisk genererte fasetter gjør det mulig å avgrense et søk ved å klikke på forslagene som blir gitt.
Les mer:
Enkelt søk er tilgjengelig fra alle sider i publikumskatalogen, også når låneren er logget inn og bruker funksjonene i Min side.
Avansert søk gir mange flere muligheter for avgrensing enn det man har i enkelt søk. Biblioteket kan velge om alle mulighetene skal vises med en gang, eller om noen i utgangspunktet skal være skjult, til man klikker på lenka "Flere valg".
Trefflistene ser like ut, uansett om du kommer fra et enkelt eller avansert søk. Listene kan sorteres etter ulike kriterier. Ved hjelp av en lenke i den samme boksen som viser fasettene er det også mulig å avgrense et søk til poster som har ett eller flere tilgjengelige (ikke utlånte) eksemplarer.
Les mer:
Koha støtter flere ulike leverandører av omslagsbilder. Fra og med versjon 3.8 vi det også bli mulig å laste opp og vise lokale bilder.
Koha gir lånerne flere muligheter for å bidra med innhold til publikumskatalogen. Alle disse kan slås av og på individuelt. Det er også mulig å bestemme om brukernes bidrag skal være synlige for alle med en gang, eller om de må godkjennes av biblioteket først. I det interne grensesnittet finnes det funksjoner for overvåking og godkjenning/avvisning av bidrag.
Les mer:
Denne funksjonen gjør det mulig for lånerne å knytte omtaler/kommentarer til postene i katalogen. Biblioteket kan velge å slå denne funksjonen av eller på. Kommentarer krever alltid kvalitetkontroll fra personale i biblioteket. Biblioteket kan velge om navnet til den som har skrevet kommentaren skal vises eller ikke. Det er også mulig å vise et bilde av låneren sammen med kommentaren, basert på den eksterne tjenesten Gravatar. Det finnes en egen side i publikumskatalogen som viser de nyeste kommentarene.
Lister lar bibliotekets lånere og ansatte definere navngitte grupperinger av bibliografiske poster. Bruken er svært fleksibel, det kan for eksempel være bøker om et gitt tema, bøker man planlagger å låne, favorittfilmer osv. Bruken av lister kan skrus av og på med en innstilling. Listene som lages kan være private (bare den som oppretter listen kan se den), offentlige (alle kan se dem) eller åpne (alle kan se dem og legge til nye poster). Lister kan lagres, sendes som e-post eller skrives ut.
Dersom biblioteket slår denne funksjonen på kan lånerne selv reservere dokumenter i publikumskatalogen. Følgende funksjoner kan også slås av og på: Mulighet for å legge inn at en reservasjon ikke begynner å gjelde før etter en gitt dato eller at en reservasjon ikke lenger er interessant etter en gitt dato. Mulighet for å reservere et gitt eksemplar eller første ledige. Mulighet for å reservere dokumenter som ikke er utlånt. Låneren kan legge inn hvor hun ønsker at dokumntet skal hentes.
Når brukeren logger seg på med eget brukernavn og passord får hun se hva hun har lånt, når det skal leveres og så videre. Biblioteket kan også gi lånerne adgang til selv å fornye lån (så sant det for eksempel ikke er andre som står på venteliste eller lignende).
Koha gir mange muligheter for å tipasse utseende og funksjonalitet i publikumskatalogen. Illustrasjonen nedenfor viser de viktigste områdene som kan endres med egne innstillinger.
Grensesnittet for bibliotekets ansatte.
Les mer:
Etter innlogging vises en oversikt over de funksjonene i det interne grensesnittet som brukeren har tilgang til å bruke.
Grensesnitt for utlån og innlevering. Alle forhold vedrørende et innlevert eksemplar som krever oppmerksomhet (for eksempel reservasjoner) varlses med tydelige visuelle signaler. I tillegg er det mulig å få varsling i form av lydsignaler.
Kohas lånerregister inneholder en lang rekke felt og i tillegg er det mulig å definere egne felter og bestemme at disse skal være søkbare. Lånerdata fra eksterne systemer kan importeres i CSV-format. Det er mulig å gjøre detaljerte innstillinger for hva slags meldinger som skal sendes til hvilke lånere. Det er også mulig å gjøre individuelle innstillger og å gi lånerne muligheten til å endre egne innstillinger ved pålogging i publikumskatalogen.
I Koha er det mulig å bedrive katalogisering fra grunnen av, eller basert på å hente poster via Z39.50. Fra versjon 3.8 blir det også mulig å hente poster som bare er tilgjengelige via SRU. Det er mulig å definere egne MARC-rammeverk, for eksempel for ulike typer dokumenter, som bare inneholder de feltene som er aktuelle for den enkelte dokumenttypen. Det er også mulig å angi standardverdier for de enkelte feltene. Rammeverk kan eksporteres i regneark-format, redigeres og importeres tilbake til Koha igjen. På denne måten kan rammeverk også lett deles mellom bibliotek.
Les mer:
Når du lagrer en ny post sjekker Koha automatisk om poster du lagrer ligner på en som allerede er lagret, og gir deg en advarsel om den finner noe som ligner. Du får muligheten til å forkaste den nye posten og redigere den gamle, eller å overstyre advarselen og lagre den nye posten.
Enkelt søk i katalogen er tilgjengelig fra de aller fleste sidene i det interne grensesnittet. Det avansert søket tilsvarer det avanserte søket i publikumskatalogen, men trefflistene ser vesentlig anderledes ut. I tillegg til de funksjonene som finnes i publikumskatalogen for avgrensing og sortering finnes det her i tillegg lenker for enkel tilgang til reservering og endring av bibliografiske poster og eksemplarer.
Innkjøpsmodulen gjør det mulig å definere budsjetter og kontoer for økonomisk styring av anskaffelser. I tillegg er det mulig å legge inn leverandører og opprette samlinger av bestillinger. Disse kan hentes ut som CSV eller PDF og sendes til leverandøren. Når bestilte varer mottas kan dette kontrolleres mot de allerede registrerte bestillingene. Bibliografiske poster som opprettes som en del av denne arbeidsflyten kan baseres på eksisterende poster i systemet, grunnkatalogisering eller kopikatalogisering via Z39.50. Systemet kan ta høyde for forhold som rabatter, MVA, ulike valutaer og lignende. Foreløpig er det dessverre ikke mulig å sende EDI-bestillinger direkte fra Koha.
Koha kan holde rede på autoritetsregistre. Autoriteter kan importeres, opprettes manuelt eller opprettes automatisk basert på bibliografiske poster som legges inn.
I periodika-modulen kan abonnementer knyttes til bibliografiske poster. Det finnes egne funksjoner for heftemottak. Det er mulig å velge om det automatisk skal opprettes eksemplarer for hvert hefte eller ikke.
Koha kommer med en del ferdig oppsatte rapporter for uthenting av statistikk. I tillegg finnes det en rapportveiviser som guider brukeren gjennom 5-6 ulike steg for å opprette nye rapporter. For de som kjenner databasestrukturen til Koha er det også mulig å opprette rapporter basert på SQL-spørringer. På Koha sin wiki finnes det en anselig samling ferdige SQL-rapporter som klippes og limes inn i web-grensesnittet, med eller uten tilpasninger.
Denne delen av Koha inneholder en lang rekke funksjoner, blant annet knyttet til lånere og katalogen. Blant de viktigste kan nevnes moderering av brukerskapt innhold, import av lånere, eksport og import av bibliografiske poster og visning av logger.
Her finnes alle innstillinger som påvirker hvordan Koha ser ut og oppfører seg. Dette er dels de over 300 systeminnstillingene, dels mer spesialiserte funksjoner for oppsett av bibliotek, lånerkategorier, dokumenttyper, MARC-rammeverk, valutaer og så videre.
Her finner du detaljert informasjon om hvilken versjon av Koha du bruker, samt versjoner av en del av de komponentene Koha bygger på (inkludert samtlige Perl-moduler). Du finner også en oversikt over bidragsytere til Koha og en detaljert tidslinje som viser viktige hendelser opp gjennom Kohas historie.
Siden Koha er fri programvare kan alle som vil laste systemet ned og ta det i bruk, uten å betale noen for det, eller spørre noen om lov. Men Koha er et relativt komplekst system der Koha sin egen kode må spille på lag med diverse andre komponenter som eksterne program-moduler, database, vevtjener, indekseringssystem osv. Mange bibliotek kan ikke eller vil ikke ta ansvar for å holde dette oppe og gå på egenhånd, og det er da Libriotech kan tilby "full pakke", der det eneste biblioteket trenger for å bruke Koha er en nettleser.
Har du brukt et annet biblioteksystem enn Koha tidligere vil det trenges en konvertering av dataene fra dette systemet for at de skal fungere i Koha. Koha behandler eksemplardata anderledes enn de norske systemene, så disse dataene må konverteres. Kanskje er det også andre ting du vil ønske å få gjort med dataene dine med det samme vi er i gang? Libriotech hjelper deg gjerne med å få dataene dine akkurat slik du vil ha dem. Skript og konverteringer som utvikles i forbindelse med slike prosesser gjøres tilgjengelig under en fri lisens - her er det ingen hemmeligheter involvert!
Mange bibliotek hverken vil eller kan drifte et komplekst system som Koha selv. Libriotech tilbyr derfor fjerndrift av Koha, slik at alt biblioteket trenger for å ta Koha i bruk er en nettleser.
Oppstår det problemer er det kjekt å ha noen å ringe, og Libriotech står klar til å hjelpe deg. Brukerstøtte kan utføres pr e-post, telefon, Skype eller chat. Du bestemmer! Libriotech er foreløpig et lite firma, og du vil derfor være sikret tett og personlig oppfølging av alle dine henvendelser.
Selv om Koha kan gjøre veldig mye av det et bibliotek har behov for hender det at nye funksjoner og egenskaper må utvikles. Libriotech kan bistå med dette også. Mindre oppdrag ordner vi innomhus. For større oppdrag samarbeider vi med det franske firmaet Biblibre, som antagelig er det største utviklermiljøet for Koha i dag, med 17 ansatte. All kommunikasjon med BibLibre går via Libriotech, slik at biblioteket har én norsk samarbeidspartner å forholde seg til.
Fri programvare-prosjekter blir aldri bedre enn bidragene fra de som deltar i prosjektet. Dette gjelder ikke bare selve koden, men også støtteapparatet rundt, som dokumentasjon, e-postlister osv. Mange bibliotek vil foretrekke å ikke selv bruke tid på å bidra til Koha og støtteapparatet, og Libriotech ser det derfor som en del av sin oppgave å representere kundene sine i denne sammenhengen.